Historie

Årungen Rundt – Et tradisjonsløp

Rune Bruflot (t.v) og Kjell Steinsholt løper sammen til delt 2. plass i 1955

Årungen Rundt har blitt arrangert av studentidrettslaget på Ås (NLHI, nå NMBUI) siden lenge før 2. verdenskrig. I 1928 ble løpet i alle fall arrangert under studentidretten sitt system. Det fortelles at Hilmar Hansen, hedersmann og seig løper fra Ås IL, kom tidlig/først i mål flere ganger. Men Hilmar måtte løpe utenfor konkurranse da han ikke hadde Examen Artium (skulle bare mangle).

Det var ikke løp de første åra etter krigen; men det ble tatt opp igjen i 1953 med stor deltagelse. Løpet ble vunnet av Oddvar Roaldkvam på 39.20. Nr. 2 ble Kjell Steinsholt med tida 39.33.2 og nr. 3 Per Vabø to tiendedeler etter. Etter det en kan se fra Tuntreets spalter (Organ for Studentersamfunnet ved NMBU), ble løpet så arrangert fram til og med 1960. Etter at det meste av biltrafikken ble flyttet til ny E6 lenger vest for Årungen, kunne løpet gjenoppstå i 2010 – nå i regi av Ås IL.

Løypa er lite endret fra ”den klassiske”. Men opprinnelig gikk traseen fra start ved Andedammen rett øst Høgskoleveien og så nord mot kirka. Videre gikk Syverudveien opprinnelig gjennom tunet på Berg Sanatorium med Knut Hamsuns gamle skrivestue (3 km). Det var 20 meter kortere, men kneika opp til gården var brutal. Ved Horgen (7 km) gikk gamle riksvei 1 noe slakere i terrenget. Ved ”tennisbanen” (9 km) gikk løypa til venstre opp Fougnerbakken og inn mot mål via Ole Sverres plass foran Urbygningen. Flyttingen av Syverudveien med ny gangvei ved Einarstua i 2014 (1 km), ved bygging av det nye Senter for husdyrforskning, har ikke ført til noen endring i distanse, men noen svinger med løs grus er blitt borte. Fra 2015 er avslutningen (10 km) på grunn av trafikksikkerhet og estetikk lagt mer inn i den sentrale parken.

Med start ved Smia er 2017-løypa ca 135 meter kortere og har i underkant av 10 meter mindre total stigning enn den opprinnelige løypa.

Rekorder

Førkrigsrekorden satte Jakob Kringlebotn i 1932 med tida 39.13. Den ble først slått av Oddvar Roaldkvam i 1954 med 38.28. Året etter løp Reidar Næss på 38.19 og i 1956 på den meget sterke tida 35.25. Det kan nevnes at Næss ble nr 10 i EM friidrett i Stockholm i 1958 på 3000 meter hinder med tida 8.53.3 i forsøket.

Reidar Næss’ rekord fra 1956 ble først slått av Håvard Solberg med 35.06 i 2014. I 2015 kom Stavangerløperen Ørjan Grønnevig tilbake til Ås med gode minner fra NM terrengløp i NMBU-parken med sin seier i lang løype i 2012 og sølv (målfoto-tap) i kort løype i 2015. Grønnevig forbedret rekorden rundt Årungen grundig med tida 33.56. Vi trodde denne rekorden skulle stå lenge, men allerede året etter løp Lørenskogløperen Jonas Lurås Hammer på 33.06 sjøl om løypa var 20 meter lenger. Selv «syklisthare» Håvard Tveite var imponert (og det skal ekstremt mye til) da Hammer dro i vei vest for sjøen med 3 blank på kilometerne. Også Andreas Myhre Sjurseth fra Vidar gikk med 33:33 under Grønnevigs tid.

Da Årungen Rundt gjenoppsto i 2010 var det trolig første gang kvinner deltok, og arrangørklubbens Jorunn Rekkedal vant likegodt hele løpet med tida 38.14. I rekordåret 2015 forbedret Heidi Dietrichson Pharo fra Bøler rekorden til 38.03, og året etter til 37.38, som også er den 17. beste tida totalt gjennom alle tider.

Adelskalender

Ikke jubileum i 2017

Vi vet at Årungen rundt ble løpt som konkurranse i alle fall i 1928. I 2018 feirer vi løpets 90 års jubileum. Men vår løype har vært brukt til løp og hurtigmarsj tidligere.

Norges første maraton – 1896

Fra Årungens nordende (5 km) og sør til fylkesvei 152 (9,6 km) følger traseen de nesten uendelige rett-strekkene på Osloveien (opprinnelig riksvei 1 / E6). I motsatt retning og i silregn, den 4. oktober 1896, foregikk på denne strekningen Norges første maratonløp, arrangert av Kristiania Idrætsforening.

Løpet gikk «fra Vestby stasjon mod Aas, langs indsøen Aarungen, forbi Næsset ved Bundefjorden og langs Gjersøen ind til Bækkelaget». Distansen på 40,2 km var den samme som fra Maraton fram til Athen under de første olympiske leker samme året. De 42.195 meterne fra Windsor Castle til White City Stadium under London-OL 1908, ble først offisiell maraton-distanse fra 1921.

24 av 28 startende fullførte løpet i 1896. Hallstein Bjerke fra Tjalve hadde beste tid med 3.34.36. Resultatlista ble basert på løpstid samt vurdering av løperens stil og tilstand ved målgang. Bjerke hadde da litt for høy «puls» (168), men lav «respiration» (32) – hvilket ga en akseptabel samla «kondition karakter» på 1,5 – og Hallstein ble tildelt «1. præmie». Bjerke satte året etter norsk rekord på 3:02:25 som sto til 1910.

Før starten ved milestein 5 i Vestby talte Hr. Kaptein Seeberg på vegne av Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug,. Kapteinen formante løperne om:

  • ikke at tage for voldsomt i i begyndelsen,
  • ikke forcere opover bakke,
  • ikke ødelægge sin kondition ved forsøg på indspurt».

De to første formaninger gjelder også for Årungen rundt.

Svenskene avanserte i feltet i øst – 1716

Vi håper på stadig større deltagelse i Årungen rundt, men vi vil vel aldri nå det deltagerantallet som beveget seg så raskt de kunne på de første 5 kilometerne av løypa for 301 år siden i år. Startfeltet var på mellom 4.000 og 7.000 svenske menn (historikerne strides)! Mål ble egentlig aldri nådd, og betydelig færre kom hjem.

20. mars 1716 var de kommet langs den Fredrikshaldske Kongevei fra Hølen og slo leir i området omkring Ås kirke med prostens gård. Grytidlig den 21. mars marsjerer krigerkongen Karl XII av Sverige (også Hertug til Pfalz-Zweibrücken og Bremen-Verdenhurtig) hurtig med sin hær – trolig langs vår løype de 5 kilometerne fra start og ned forbi Årungen. Karolinerne drar videre ned til Bunnefjorden for å unngå bakholdsangrep nordover langs Kongeveien, og avanserer på fjord-isen om Bygdøy mot Kristiania og Akershus festning. Byen blir inntatt – men aldri festningen.

To år etter kom kong Karl tilbake til Norge for revansje, men fikk hull i hodet i Halden.

Kart (før 1630): «Kart over Smaalenenes Amt med Bahus Len samt Dele af Akershus og Hedemarkens Amter».
Ås kirke nr 71, Frogn nr 70, Nordby nr 69, Årungen samt Kongeveien (-e) er påtegnet.
Kart (1720): «Zweites Cantong erstreckett sich von Basmoe bis Königs-Winger»,
På baksiden merket: «Land Carte af Norge af Generallieutenant von Arentskiold».
Vei fra Ås (Ous) kirke ned over isen på Årungen (speilvendt) og videre inn Bunnefjorden er påtegnet. En alternativ Karoliner-rute ned fra Nordby kirke vises også.